Hva er MiFID II og EMIR og spiller de noen rolle? - Norge LEI
Fra 3. januar 2018, er det obligatorisk for alle selskap som deltar i finansielle transaksjoner å ha en LEI-kode.

Hva er MiFID II og EMIR og spiller de noen rolle?

Norge LEI - MIFID II

Hva er MiFID II og EMIR og spiller de noen rolle?


MiFID er Markets in Financial Instruments Directive og har vært aktiv innen EU siden sent i 2007. MiFID legger grunnlag for:

  • Krav for opptreden for bedrifter og investeringsselskap;
  • Godkjenningskrav for regulerte markeder;
  • Lovmessig pålagt rapportering for å unngå markedsmisbruk;
  • Gjennomsiktighet for handel med aksjer; og
  • Regler for tilgang til finansielle handelsverktøy.

Siden det har det blitt oppdatert for å ta tak i mangler, spesielt med tanke på regler for aksjer. Den nye og forbedrede versjonen, MiFID II har vært i bruk siden 3. januar 2018. Den nye versjonen søker å øke sikkerheten, gjennomsiktigheten og effektiviteten i det europeiske markedet, gjenopprette tillit fra investorer og å flytte en del av over-disken handler til mer regulerte arenaer.

MiFID var ikke det første direktivet som resulterte i at en LEI var påkrevd av spesifikke enheter. Før denne oppdateringen krevde European Markets Infrastructure Regulation (EMIR – se under for mer informasjon), og andre aktører i Europa, Asia, Canada, og USA også at aktører i det finansielle markedet måtte ha et LEI-nummer.

Når det er sagt, førte MiFID til store endringer med tanke på hvilke enheter som matte ha LEI for å ta del i finansielle transaksjoner i EU fra det ble innført 3. januar 2018. Det dekker nå de fleste juridiske enheter som stiftelser, selskap, pensjonsfond, veldedige organisasjoner, skoler, partnerskap og noen ikke-inkorporerte samfunn.

Det nevnte EMIR er også betydningsfull med tanke på finanspolitikk som leder til at en LEI er påkrevd. EMIR ble opprettet for å oppmuntre til gjennomsiktighet i det europeiske derivatmarkedet, redusere kredittrisiko og redusere operasjonell risiko. Det ble innført i 2012 og krever i at alle enheter som har rapporteringskrav under EMIR også må ha LEI.

Målet til EMIR er at det kan ha ekstra-territoriell effekt. Det vil si at dersom to ikke-EØS enheter som handler på det finansielle markedet likevel kan bli påvirket av EMIR i noen tilfeller. Du bør vurdere om de ekstra-territorielle EMIR-kravene gjelder hvis handel foregår gjennom deler av selskapet som er lokalisert i EU eller hvis noen av de involverte partene har en garanti fra en finansiell motpart innen EU.

Det det hele koker ned til er at hvis du handler på det finansielle markedet innen EU og du er en juridisk enhet (i motsetning til en privatperson) trenger du sannsynligvis LEI.