Før 2012 eksisterte ikke Legal Entity Identifiers (også kjent som LEI-koder eller nummer, eller simpelthen LEI). I stedet hadde hvert enkelt land sine egne koder og systemer for å spore finansielle transaksjoner. Dette førte til at det var nesten umulig å identifisere motparter i transaksjoner i det globale markedet. Dette betydde at det var veldig vanskelig for markedsaktører og private rådgivere å kalkulere risikobildet for både individuelle selskaper og markedet i sin helhet.

Finanskrisen i 2008 identifiserte behovet for et enhetlig rammeverk som kunne gjøre det mulig for myndigheter og sentralbanker å spore internasjonale finansielle transaksjoner. Spesielt etterforskningen av kollapsen til Lehman Brothers ble utsatt gang på gang siden de aktuelle myndighetsinstansene ikke kunne vurdere eksponeringen for de forskjellige markedsaktørene, samt å kunne finne ut forbindelsen mellom globale markedsaktører. Alt dette illustrerte argumentene flere aktører hadde uttrykt i flere år og tydeliggjorde behovet for et internasjonalt system som tillot relevante parter å raskt og nøyaktig kunne spore transaksjoner i det globale markedet.

I privat sektor hadde man prøvd og feilet i omtrent 20 år for å samle nok støtte til å innføre et globalt rammeverk for identifisering og sporing av internasjonale finansielle transaksjoner. I kjølvannet etter finanskrisen i 2008 involverte flere store aktører seg, blant annet Office of Financial Research (OFR). Til slutt, i 2011 anbefalte G20 lederne at Financial Stability Board (FSB) skulle legge grunnlaget for opprettelsen av et rammeverk som støttet LEI, så vel som en relevant tilsynsmyndighet som kunne styre tildeling av LEI. Anbefalingene til FSB fikk støtte av G20 lederne sommeren 2012 og de første LEI ble utstedt kun noen få måneder senere, i desember 2012.

Siden dette har over 1 million LEI blitt utstedt til enheter i rett under 200 land. I april 2018 hadde enheter I USA og Storbritannia utstedt 13,8% og 10,6% av alle LEI.

Individuelle jurisdiksjoner kan bestemme selv dersom de krever at selskap som opererer innen deres jurisdiksjon skal ha LEI. En liste som viser statusen for LEI i en rekke globale jurisdiksjoner finner du her: https://www.gleif.org/en/about-lei/regulatory-use-of-the-lei.

Siden januar 2018, er det obligatorisk for alle parter som handler med en europeisk motpart p ha en gyldig LEI.